Aksjeleilighet

En aksjeleilighet er en leilighet hvor bygården eies av et aksjeselskap. Vanligvis foreligger det rett og plikt for aksjonærene å inngå leiekontrakt for leilighetene i bygget. Kjøper man en aksjeleilighet kjøper man mao. en eller flere aksjer i et aksjeselskap som eier eiendommen, med de rettigheter og forpliktelser selskapet har, og får rett til å leie en bestemt leilighet. For å vite nøyaktig hvordan eier og leieforhold er regulert, må man få fremlagt vedtekter for aksjeselskapet. Videre bør man innhente årsregnskap og generalforsamlingsreferater, slik at man ser hvilke forpliktelser (f.eks lån) som hviler på selskapet. Aksjeselskapet skal være registrert i foretaksregisteret og ha innlevert regnskaper til regnskapsregisteret. Leiligheten er i seg selv ikke noe panteobjekt, men aksjebrev og eventuelle obligasjonsinnskudd kan pantsettes sammen med leieretten.

Andelsleilighet

Borettslagsleilighet og andelsleilighet er det samme. Borettslagsboliger kan være leiligheter, rekkehus, tomannsboliger, eneboliger eller fritidsboliger.

Boligmassen eies av borettslaget og borettslagets eiendom har et eget grunnboksblad i Grunnboken.

Du blir andelseier i borettslaget ved å kjøpe en andel med et tilknyttet borettsinnskudd. Når du kjøper en borettslagsbolig får du på samme måte som når du kjøper en selveierbolig, en enerett til å bruke en nærmere spesifisert bolig. Når du kjøper en borettslagsbolig må du forholde deg til borettslagets vedtekter og husordensregler. Boligens verdi er summen av kontantbeløpet og andel av fellesgjeld. 

Beviset for at du er eier av en andel i et borettslag fremkommer ved at andelen er registrert på ditt navn i Borettsregisteret (Borettsregisteret føres av Statens kartverk og ligger i Ullensvang). Dette er et offentlig register hvor både hjemmel og pant blir notert.

Fellesgjeld
Når et borettslag skal kjøpe tomt og boliger finansieres dette normalt ved at borettslaget tar opp et felleslån og krever innskudd av de som kjøper boligene. Hele felleslånet og alle innskuddene utgjør den totale kostnaden ved borettslagets kjøp av eiendommen. Det er felleslånet som man kaller for fellesgjeld. Renter og nedbetaling av felleslånet for nye borettslag utgjør normalt en vesentlig del av de månedlige felleskostnadene som andelseieren skal betale. Renteøkninger eller rentenedsettelser fører til at felleskostnadene blir endret. En borettslagsbolig er finansiert med fellesgjeld og innskudd.

Eierleilighet/eierseksjon

For leiligheter som inngår i et eierseksjonssameie brukes ofte betegnelsen eierleilighet eller eierseksjon. Et eierseksjonssameie kjennetegnes ved at hver enkelt boenhet har et eget seksjonsnummer i tillegg til et felles gårdsnummer og bruksnummer for hele sameiet. Brukeren av den enkelte leilighet har eksklusiv bruksrett til sin leilighet og er sameier i en viss brøk av hele eiendommen. Man kan normalt ikke erverve mer enn to boligseksjoner i samme sameie.

Dokumentavgift
En avgift til statskassen som betales ved tinglysing av visse dokumenter. Avgiften utløses ved hjemmelsovergang av fast eiendom og er pr. i dag 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi, med visse unntak. Enkelte overføringer er etter nærmere vilkår fritatt fra avgiften, for eksempel arv i samsvar med arvelovens regler, overføring mellom samboere ved samlivsbrudd og ved overføring mellom ektefeller. Ved salg av nyoppførte boliger betales det som regel bare avgift av tomteverdien. Andel eller aksje i borettslag eller boligaksjeselskap regnes ikke som fast eiendom, og omfattes derfor ikke av dokumentavgiftsloven.